Hvorfor jeg startet Luca MedTech

Det startet ikke med en forretningsidé.

Det startet med et laminert ark.

Da sønnen min fikk diagnosen type 1-diabetes som treåring, ble livet vårt et annet over natten. Ikke bare for oss — men for alle rundt ham. Barnehagen. Besteforeldrene. Alle som skulle passe på ham når vi ikke var der.

Barnehagen fikk instrukser på et laminert ark. Hvis blodsukkeret er lavt, gjør dette. Hvis det er høyt, gjør dette. Og så en sensor på armen hans som sender data til en app — som ingen av de ansatte hadde tilgang til.

Legen brukte en annen app. Vi som foreldre hadde en tredje.

Ingen av dem snakket sammen.

Det som overrasket meg mest var ikke sykdommen. Det var at systemene vi er avhengige av — i 2025 — fortsatt fungerer sånn. At kritisk informasjon om barnets blodsukker ikke automatisk finnes der den trengs. At klinikere kopierer tall manuelt fra én skjerm til en annen. At foreldre sitter og prøver å lime sammen et bilde fra fire forskjellige apper.

Jeg er ikke lege. Jeg er ikke forsker. Men jeg er produktutvikler — og det jeg ser er et infrastrukturproblem. Ikke et medisinsk problem.

Dataen finnes. Sensorene fungerer. Teknologien er der. Det som mangler er noen som kobler det sammen — for det norske helsesystemet, på norske premisser.

Det er det vi bygger.